Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende?
Selvstendig næringsvirksomhet
For at du skal regnes som selvstendig næringsdrivende (en som driver næringsvirksomhet) er det fire vilkår som må være oppfylt.
Vilkårene for at du driver næringsvirksomhet er at aktiviteten:
- er egnet til å gå med overskudd
- har en viss varighet
- har et visst omfang
- drives for egen regning og risiko
Det legges også vekt på om du:
- har ansvaret for resultatet av arbeidet som er utført,
- har arbeidstakere i sin virksomheten,
- driver virksomheten fra et fast forretningssted,
- har den økonomiske risikoen for virksomheten og bruker egne driftsmidler.
Blir du bedt om å registrere et enkeltpersonforetak?
Hvis du blir bedt om å registrere deg som selvstendig næringsdrivende for å få jobb, er det viktig å være klar over at dette må være ditt valg. Samtidig må kriteriene for å være selvstendig næringsdrivende være oppfylt.
Skatteetaten har en utdypende artikkel om de fire vilkårene som må være oppfylt for at en aktivitet kan regnes som næringsvirksomhet.
Arbeidstaker
Skal du arbeide for en oppdragsgiver som stiller utstyr til disposisjon og som bestemmer når og hvordan jobben skal gjøres, vil dette regnes som et arbeidsforhold, og du skal ha arbeidskontrakt og motta lønn.
Disse momentene trekker i retning av at det er snakk om et arbeidsforhold:
- Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning.
- Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet.
- Arbeidsgiveren stiller med arbeidsrom, maskiner, eller andre hjelpemiddel som er nødvendige for å utføre arbeidet.
- Arbeidsgiveren har risikoen for arbeidsresultatet.
- Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter og kan sies opp med bestemte frister.
- Det blir i hovedsak arbeidet for én oppdragsgiver.
Listen er ikke uttømmende, og også andre momenter kan ha betydning for helhetsvurderingen. Hvorvidt det foreligger et arbeidsforhold eller ikke, blir avgjort av en konkret helhetsvurdering. Partene kan ikke selv avgjøre om personen er arbeidstaker, eller inngå en avtale som strider mot realitetene i forholdet og mot lovgivningen.
Eksempel
Per er i ferd med å avslutte sine studier og har fått tilbud om å begynne å jobbe hos den gamle arbeidsgiveren sin. De ønsker at Per skal registrere et enkeltpersonforetak og sende faktura for utført arbeid. Han vil ha fast kontor på arbeidsplassen og må følge bedriftens arbeidstid. Per har selv ikke noen planer om å bli selvstendig næringsdrivende og ønsker å motta godtgjørelse som lønn.
Hvordan vil denne situasjonen kunne bli vurdert?
I dette tilfellet vil det nok være riktig at Per mottar godtgjørelse som lønn. Dette begrunnes med at han ikke har planer om å skaffe seg flere kunder, han må forholde seg til virksomhetens arbeidstid og at virksomheten selv stiller med det utstyret som trenges for å utføre arbeidet. I tillegg er virksomheten ansvarlig for resultatet av utført arbeid. Per skal ansettes, inngå arbeidskontrakt, motta lønn og anses som arbeidstaker.